Heller helskrudd enn totalt korka?

Enkelt og greit. En liten drei på korken og den er oppe. Men gjør overgangen til skrukorker noe med vinsmaken?

Det kan du skrive opp at den gjør.

Men hva?

For å finne ut det må man få fatt i nøyaktig samme vin fra samme årgang som har vært lagret under nøyaktig samme temperaturforhold, og på samme sted. Det gjorde vi. Vi fikk fatt i fem par like viner.

Skrukork-pioner

Prøvene kom fra en av pionerprodusentene av skrukorkviner i Frankrike, Lurton i Bordeaux.

I det konservative Bordeauxdistriktet har Frankrike har André Lurton over tid eksperimentert med skrukork og vært overbevist om at fordelene oppveier ulempene.

Det samme har hans kollega Michel Laroche i Chablis. Bakgrunnen har blant annet vært alle vinene som er ødelagt av ”korksmak” som dreier seg om stoffet 2.4.6. trichloroanisol (TCA). 

Et stoff som gir støv, papp, våt ull på duft og smak og som knekker fruktigheten i en vin. Det kommer inn i vinen via naturkorkene. Det kan være korken selv, eller smitte i treverk og paller i vinlageret.

Mens korkindustrien opererer med tall på under 1 prosent ødelagte naturkorker, har smakninger vist 5-7 prosent med ødelagte viner under naturkork.

Ikke rart at produsentene er lei av dette. Kundene også. Ødelagte skrukorker, derimot, er et særsyn. Derfor tør noen nå kjøre selv sine toppviner under kork. Laroche kjører hele rekken av Chablis Grand Cru med beste kvalitet korker.

Bli venn med Dinmat på Facebook!

Smaker bedre med skrukork

Konklusjonen etter smakningen av de fem Lurton-parene var: Samtlige av de fire parene hvitvin under skrukork smakte bedre, var friskere og mer druenære enn naturkorkene.

For de to røde Château de Rochemorin 2006 var konklusjonen at begge var ”like gode”, men smaken var helt forskjellig. Skrukorkvinen hadde mye mer frukt og primæraromaer, mens den andre var mer utviklet og litt mer vaniljeaktig.

Forskjellen skyldes at naturkork lar en liten mengde oksygen passere og det er dette som skaper utviklingen.

Skrukorkene er nærmest pottetette. Så tette, faktisk, at produsentene må redusere svoveltilsetningen i vinen for å unngå det som først var skrukorkflaskenes lille svøpe: reduksjonsaromaer. Det motsatte av oksidasjon, men altså det lille snerret av våt fyrstikk, sur pels og kål som luften i naturkorkflasker tidligere brøt ned. Det tok en tid før man lærte dette. Men nå har de fleste lært. Og det er jo kjempepositivt å redusere svoveltilsetninger.

Drikkes fersk

Jeg vil si det slik at nesten all hvitvin som skal drikkes ferskt, eller innen en tiårsperiode, er å foretrekke med skrukork.

Alle rødviner som spiller på friskhet og ferskhet, ditto. Inkludert alle røde burgundere.

De eneste jeg er i tvil om er rødviner som skal ha et langt liv og ende opp med definitive utviklingsaromaer, tobakk, lær, stall, etc, etc. Bordeaux, f. eks. Eller Rioja.

Her er et knippe skrukorkviner i diverse pris- og kvalitetskategorier: 

Og sammenligningen mellom smaken i tre Bordeauxviner: